Haparanda Sandskär nasjonalpark

På sommeren kan du besøke Haparanda Sandskär med turbåt. Fra Haparandahavn går det turbåt hele sommeren og på vinteren kan du ta deg ut til øya på snøskuter eller ski.

I havnområde som heter Kumpula ligger en rekke private hytter. Her finns også to åpne badstuer, grillplasser, ferskvann fra to ulike Brunner, utleiehytter, rastehytte med spiseplass, vedovn og gasskomfyr.

Lei en hytte på Sandskär i Haparanda skjærgård

Utleiehyttene har 4 sengeplasser (2 køyesenger), pledd og puter. Laken og putevar tar du selv med. Kjøkkenet er utstyrt med gasskomfyr, tallerkener, bestikk, glass, kjeler, stekepanne og kaffepanne. Informasjon om hyttene finner du under overskriften [Overnatting].

Praktisk info for Haparanda skjærgård nasjonalpark

Toalett

I tillegg til private utedass er det to som står åpen for allmennheten. Følg gangbrua fra havna vest for bygda eller gangbru øst for bygda. De første små toalettene er private. Litt lenger unna ser du en dobbel toalett med pipe (ventilasjon). Her er det toaletten for allmennheten. Ytterst på Nordudden er det også et toalett.

Søppel

Ta med hjem det du tok med til øya. Det er ingen søppelhenting fra øya.

Telting

Teltplasser ligger ved havnområdet og ytterst på Nordudden. Områdene er inngjerdet med grove tauverk. På grunn av slitasje på markvegetasjonen er telting forbudt andre steder.

Vannbrunnen

Ved badstuen på vei fra havna til kapellet finns det en vannbrunn med godt vatten. Det kan ha en liten misfarging, men smaken er god.

Badstue

Det er to badstuer for publikum på øya. Her kan alle besøkende nyte en fin badstue. Ved ligger i vedboden ved siden av badstubyggene. Når du er ferdig med ditt badstubad legg tilbake ferdig kløyvd ved i badstuen til neste besøkende. Rydd opp etter deg. Mange av oss setter pris på en trivelig og ryddig badstue.

Hva gjelder i nasjonalparken?

I Haparanda skjærgård nasjonalpark er det tillatt å ha med hund, men den skal alltid være i bånd - hele året. Fiske samt bær- og soppplukking er også tillatt etter gjeldende lovverk. Du skal ikke skade mark eller vegetasjon, jakte på eller forstyrre dyrelivet på annen måte, fjerne naturgjenstander eller kjøre motorvogn (unntatt snøscooter til nærmeste vei til hytte innenfor bebyggelseområde).

Du kan bare slå leir og gjøre opp bål på anvist sted og kjæledyr kan ikke slippes løs. Enkelte mindre øyer og holmer innenfor nasjonalparken kan ikke anløpes eller besøkes fra 1. mai til 31. juli hvert år. 

Sandskär - nettopp reist seg opp fra havet

Sandskär og andre øyer i skjærgården har reist seg opp fra havet. Landet stiger med nesten én centimeter per år. Jordskorpen er i ferd med å gjenvinne formen etter å ha blitt presset ned av kilometer høye ismasser under istiden. Denne landhevingen pågår fortsatt, selv om det var 10 000 år siden isen forsvant. Barndommens badebukt eller båtplass kan bli land igjen før man er voksen!

Haparanda skjærgård er ung og i endring. Mange store øyer bærer fortsatt navnet «skjær» som en påminnelse om at de tittet opp fra vannet for bare noen hundre år siden. Sandskär ble dannet som en øy på 600-tallet e.Kr. Den eldste delen er en åsrygg som nå ligger på den sørvestlige delen av øya. Sanden som bølgene vasket fra den opprinnelige moreneryggen finnes ute på Nordudden som nå er vakre sanddyner og sandstrender. Under turen vil du kunne studere prosessene som formet dagens Sandskär og som stadig forandrer øya.

Sandskärs rike flora

Ut fra navnet kan det høres ut som om Sandskär kun består av sandstrender og flyvesand. Men øya har et mangfold og artsrikdom som forbløffer den besøkende. For den planteinteresserte kan spesielt nevnes noen endemiske arter ved Bottenviken, arter som kun finnes i et begrenset geografisk område: sølvbunke, strandøyentrøst (Euphrasia bottnica) bottenviksmalört.

De magre sandstrendene og sanddyneområdene har sin spesielle vegetasjon med strandarve, strandrug og strandflatbelg. Andre strender er rikere med både fine sedimenter og småstein. Her dannes det enger med mye større artsrikdom. Nærmest vannet lever planter som tåler både salt og drukning, bl.a. fjæresauløk, fjæresivaks og sølvbunke. Høyere oppe på stranden vokser det smårørkvein og nordlandsstarr. Enda lenger oppe lever planter som sjeldnere er sett under vann: vendelrot, mjødurt, den giftige selsnepen og den vakre gulblomstrende planten gulldusk. Planten takrør er en ny art på Sandskär som nå sprer seg mer og mer. Busker som pors, tindved og vierslekten trives godt på øya.

Sandfelt finnes også inne på Sandskär. Heier med einerbusker i nærheten av fiskeværene er i noen grad et resultat av tidligere beiting av geiter. I dag vokser det grov furuskog på gamle sanddyner. I deler av landskapet finns det både dammer og sumpete løvskoger. Bjørkelunder og aspeskog inne på øya gir ofte assosiasjoner til sørlige breddegrader, spesielt når liljekonvallen på forsommeren brer seg ut i hvite velduftende enger.

På Sandskär møtes havet- og innlandsdyr

Allerede på vei til Sandskär møter du havets dyreliv. På en steingrund ligger noen gråseler og koser seg i solen. På et lite blomstrende skjær tar hundrevis av lattermåker til vingene sammen med dvergmåker, grågås, toppand og vadefugler. Over havet flyger, teist, skarv, måser og ei fiskeørn med en sprellende fisk i klørne. Når vi går i land på Sandskär, skremmer vi opp en skrikende liryper med et kor av skogsfugler som bakgrunn.

Sandskär har en fantastisk blanding av fugler og dyr fra havet og eldgamle skoger. Som stoppested for trekkfugl er den desidert best. Vårens fugletrekk langs den svenske og finske kysten møtes på Sandskär. Mange arter kan finne sin egen spiseplass, enten det er en løvskog, einebusker eller strandeng. Under sensommerens sørlige strekning er strandengene et hvilested for arktiske vadere, før de legger ut over åpent hav. Nærheten til Finland og den russiske taigaen er årsaken til at flere østlige rariteter har dukket opp på øya. Dvergspurven har til og med hekket på øya ved et par anledninger. På Sandskär er det en fuglestasjon med aktiviteter på sensommeren og høsten.

Pattedyr av flere arter er vanlige på Sandskär, da de både kan svømme her og vandre ut på isen. Noen elg finnes alltid på øya og noen ganger også rein. Reven er vanlig og skogharen enda mer vanlig. Til og med spor av bjørn har man observert her ute.

En høsttur til Haparada Sandskär (2014)

Høsten er snart her og farledsprikkene i Haparanda Sandskär skal taes opp for vinteren. Vi drar med Staffan Svanberg, hans kone Lena og Björn Jacobsson fra Haparandahavn ut til Sandskär. Været viser seg fra sin beste side. Staffan starter dieselmotoren i sin grønnlakkerte arbeidsbåt Bosmina og styrer ut havnen ved hjelp av en liten joystick. – Det har vært en fantastisk sommer, sier Staffan. Vi har aldri hatt så mange mennesker på båtturene ut til Sandskär som i år. Så godt som alle båtturene har vært fullbooket. Men nå er sesongen over og vi får reise ut til «Bottenvikens perle» i Haparanda skjærgård for siste gang i år.

Menniskens Sandskär

Sandskär var et viktig fiskevær. Hit kom folk fra fastlandet for å jakte på sel på vårisen eller fiske laks og sild.
Laksefiske begynte etter issmeltingen. Fiskerettighetene ble vanligvis auksjonert bort på skjærgårdens øyer hvert sjette år. Laksen ble saltet og pakket på fat for å selges til Stockholm. Dagens fiskevær for laksefiske ligger på Kajava, et lite skjær øst for Sandskär. Grunnen er at man i Kajava unngår myggen, som Sandskär noen ganger har ganske mange av!

Det som skaffet folket i området mat var sildefisket som tradisjonen tro startet 25. juli. I gamle tider var det liv og røre på Sandskär. Hit kom mange fiskelag fra nærliggende landsbyer, langs både den nåværende svenske og finske kysten. Over halvparten av båtlagene kom fra Hailuoto (Karlö) utenfor Uleåborg. Øyas navn kommer fra det karelske ordet "haili" som betyr sild. Da sesongen startet ble det holdt en stor fest. Gjensynsgleden var stor og på øya danset de barbeint på den myke mosen til fiolinmusikk.

     Sildegarna ble lagt ut på kvelden. Om morgenen ble fangsten hentet og rodd hjem til Sandskär. Ble det tåke ringte kapellets klokke så alle fiskerne fant veien hjem. Garnene ble ristet, vasket og hengt til tørk. Silda ble tørrsaltet og pakket i små tønner kalt ”fjärdingar” (fjerdedel) og merket med "Prima Sandskärsströmming" og årstall.
     I en bra sesong ville et fiskelag fått tilsammen 100 fjärdingar og en virkelig god sesong over 200 fjärdingar. En fjerdedel rommer ca 30 liter. For dagens fiskere virker ikke dette spesiellt mye. Tilgangen på sild er i dag større på grunn av utslipp fra landbruk, trafikk og avløp. 

Livet på øya

Fisket på Sandskär var godt organisert. En gang hver sommer ble det holdt havnemøte. Da valgte de en havnefogd som styrte over det lille fiskersamfunnet.

Havnesjefen kunne ilegge bøter som senere ble godkjent av tingretten i Torneå. Det var før 1809 da Sverige fikk overlate Finland til Russland. På havnemøtet ble det oppnevnt folk til ulike oppdrag. En slik var «den som spadene tjære». Med nordavind og grunt vann fikk alle hjelp til å grave i havna. Spadene var av tre og skulle tørkes og tjæres etter bruk.

På 1700-tallet rådde kirkeplikten. Derfor måtte man hver søndag seile den fire mil lange veien fra Sandskär til gudstjenesten i Björkö kirke ved Torneå. Båtene var små og dersom været var ugunstig kunne en slik kirketur ta flere dager. Det var ikke bare en religiøs grunn til kirkebesøket. Alle nye lover ble lest opp i landets kirker umiddelbart etter gudstjenesten. Det var slik kongen kunne holde sammen riket.

    Etter at folkets parti ”Mössorna” kom til makten i 1765, ble kirkeplikten lettet. En fisker kunne ha rett til å holde gudstjeneste i sin egen fiskehytte. Helst ville man ett det ble ble byggd et kapell. Malörens kapell vest for Sandskär i Kalix skärgård ble bygget i 1769. Vi vet ikke når Sandskärs kapell ble bygget, men det er sannsynlig at det er nogenlunde samtidig.

    En ekte prest og en embetsmann fra Torneå kom til det årlige havnemøtet. Presten ledet gudstjeneste med preken og embetsmannen ledet havnemøtet. Ved dette ble det oppnevnt en fisker som fikk rett til å lese postillan. På denne måten kunne det holdes gudstjeneste på Sandskär hver søndag. En gudstjeneste i kapellet bestod i høytlesning fra postillan og salmesang. Det var ikke noe orgel, men det sies at et år deltok en rokvinne fra Hailuoto som sang som et helt orgel.

Ovenstående er et utdrag fra en publikasjon kalt: "Haparanda Skjærgårds nasjonalpark - Natursti med informasjon", skrevet av Thomas Öberg og Staffan Svanberg og utgitt av Länsstyrelsen i Norrbotten. Det er en detaljert presentasjon og guide til Sandskär med mange vakre og informative fotografier og et kart. Den selges til en pris av 20 SEK på Sandskär.