Havet gir og havet tar
Fiskeren Per Erik Sångberg bor i nærheten av Karlsborgsverken i Kalix kommune. Han var ute og trålte sild da han begynte å få problemer med fiskebåtens propellaksel og revers. På kvelden den 17. oktober fikk Boris Ersson en pratestund med Per Erik på telefonen i en pause fra sitt skrivearbeid. Bildene i reportasjen ble tatt høsten før da Boris og Alf Arne Harjo fulgte med Per Erik ut på havet i ett døgn under sildefisket.
-Det var hell i uhell at båtproblemene ikke oppsto langt ute til havs. Nå kom jeg hjem og kunne starte med reperasjon av skadene. Om en dag eller to er vi ute igjen, fortalte Per Erik.
-Hvor lenge kommer dere til å fiske sild denne sesongen?
- Det er mulig at det her er den siste uken. Vi kan fiske i hele oktober måned, men fisket bruker å ta slutt rundt den 20 - 25 oktober. Det beror på været og om det finnes fisk. Værmeldingstjenesten snakker om snøfall og harde vintre, så sildefisket er kanskje snart slutt for i år.
- Hvordan har sildefisket vært i år? spør jeg.
- Hittil har det vært bra. Man må si seg fornøyd. Hver morgen i femtiden når man går ut, fantaserer man om den der store fangsten, en kjempestim som fyller trålen, sier Per Erik med et smil.
- Og om drømmen ikke slår til?
- Da får man komme over det. Du kan aldri sette deg over naturen. Vårt problem med fisket i Bottenviken handler mer om mennesker, eller rettere sagt om myndigheter og byråkrati. Nesten hver dag kommer kystvakten farende og spaner på oss. Vi må veie fangsten før vi lander fisken. Har vi ikke fylt ut alle skjema og rapporter, blir det straff. Ofte kommer de kjørende til havnen for å kontrollere fangsten vår. Det virker som om myndighetene tror vi er en gjeng sjørøvere ute på havet. De skylder på at EU-direktivene styrer dem, men Finland har ikke like strengt byråkrati, så dette er nok de svenske myndighetene som står bak. De blir vel ikke fornøyd før den siste fiskeren er borte.
- Føles det virkelig så håpløst ut?
- Nja, ikke alltid. På våren når jeg sitter på brygga og reparerer mine redskap, når isen har gått og myggen ikke har kommet ennå, da er livet ved havet et godt liv. Da tenker man på når laksen og silda kommer svømmende i store stimer opp fra Østersjøen. Vi har aldri hatt så mye laks i moderne tid som nå, så man burde kunne kjenne en ro for fremtiden som fisker. Bare det ikke var for alle disse byråkratene og myndighetene……
- Forresten, for hvem skriver du denne reportasjen?
- Jeg skriver for Alf Arne Harjo sin hjemmeside «bottenviken.se» Bruker du å gå inn å se på den?
- Jovisst! Hils til Affe at hans hjemmeside er utrolig bra. Jeg ser på den ganske ofte. Den er fullt godkjent, synes jeg i alle fall. Det kommer nye bilder og artikler hver uke, så jeg følger med hva som skjer. Flyvebildene som han har begynt med er toppers.
- Lykke til med propellakselen og reversen, sier jeg, og med sildefisket.
- Det går nok så bra som mulig. Havet gir og havet tar. Kom gjerne innom en gang så kan vi røke fisk sammen.
- Les også: Bottenvikens Guld-»
