Møte med kapteinen på isbryteren Frej
Natten har vært kald og isen har begynt å legge seg i buktene. Isbryteren Frej har nettopp kommet inn i havnen i Luleå og ligger ved den gamle malmkaien sammen med de andre isbryterne Oden, Atle og Ymer. Vi møter Frejs kaptein Mikael Sandström oppe på kommandobroen. Solen skinner nede i horisonten, men den gir ikke lengre noen varme.
-Nå kommer vinteren, så det gjelder å være beredt, sier Mikael. Vi har nettopp vært ute på en prøvetur og alt fungerte bra. Det er viktig at både teknikken og besetningen er trimmet når kulda slår til.
- Hvor stor er besetningen på isbryterne?
- Det varierer. Vi er både fast ansatte, sesongansatte og studenter. Totalt er vi rundt 160 personer. Her på Frej er vi 18 - 20 i besetningen når vi bryter is. Vi jobber på skift og må være klar til å dra ut innen en halv time etter at alarmen har gått. Tre ukers arbeid og tre ukers friperiode. Man er mye borte, men man har også mye fri. Jeg er folkeregistrert i Stockholm, men jeg føler meg like mye som en luleboer etter alle årene her i byen. Jeg startet jobben på isbryterne i 1989 og nå har jeg rukket å bli 53 år. Besetningen blir som en familie nummer to.
- Apropos det, hvordan fungerer det å ha en familie når man har en slik jobb?
- Det blir en livsstil. Man rekker å begynne å lengte, og så blir det fest når man kommer hjem.
- Hva tror du om den kommende vinteren?
- Denne vinteren kommer til å bli ganske spesiell. Vi er utlånt til Finland og kommer til å bryte is langs den finske kysten. Neste år feirer vi 40-års jublileum. Isbryterne kom til Luleå som en del av Stålverk 80-prosjektet på 70-tallet. Stålverk 80 skulle bli ett av verdens største stålverk, og da var det essensielt at stålet garantert skulle komme ut på verdensmarkedet også i vintersesongen. For første gang i historien ble Bottenvikens havner åpne året rundt. Tidligere skjedde det ofte at fartøy ble fastfryst i havnene vinterstid.
- Stålverk 80 ble aldri realisert. Hvordan påvirket dette isbryterne?
- Isbryterne ble igjen og det har hatt stor betydning for industriens utvikling i Nord-Sverige og i Finland.
- Apropos utviklingen og havnen, hva synes du om planene for å bygge Bothniabanen? (Ny jernbane med høyhastighetståg fra Stockholm til Luleå).
- Kanskje det er behov for den. Men det skulle bli en katastrofe om man bygde en bro tvers over havneinnløpet og det sørlige havnebassenget i Luleå. En gang fikk jeg en telefon fra en arkitekt som fortalte at han satt og tegnet på Bothniabanen. Han spurte hvor høye isbryterne er for å kunne beregne høyden på broen. «Vi er 47 meter over vannflaten», sa jeg. «Så broen blir nok ganske høy.» Da ble det stille i den andre enden en lang stund. Han ble nok sjokkert. Min personlige mening er at det skulle være det rene vanvidd å bygge den broen. malmbåtene er så store at de ikke kan snu ute i malmhavnen. Fartøyene må ofte gå inn på det indre havnebassenget og snu der. Luleå er en av Sveriges største og viktigste havner. Av og til virker det som om Lules innbyggere ikke har forstått betydningen av havnen. En bro midt i havnen skulle bli rene døden for Luleå som kystby, og det ønsker vel ingen?
- Får vi lov til å bli med når dere bryter is i vinter?
- Dere er hjertelig velkomne!
Publisert første gang 2014
